Brev til kommunen

Her publiserer vi brev og innspill sendt til kommunen som vi mener medlemmene bør kunne lese.

FORSLAG til brev til kommunen: Høringsuttalelse om boplikt i Bamble kommune

Forslag / mal

Fyll inn dato — Til: Bamble kommune

[Ditt navn]

[Din adresse]

[Din e-post / telefon]

Bamble kommune

Postboks 80, 3993 Langesund

postmottak@bamble.kommune.no

Sted, dato: Langesund, [dato]

Høringsuttalelse – Forslag til forskrift om boplikt i Bamble kommune

Jeg viser til kommunestyrets vedtak i sak 46/26 (11.06.2026) om at forslag til forskrift om boplikt sendes på høring, jf. saksframlegg 26/917-1. Som innbygger i Langesund ønsker jeg å gi følgende innspill.

Den vilkårlige streken

Forslaget legger opp til boplikt i en sone på ca. 500 meter fra sjø i grunnkretsene Valle, Kjørstad, Brevikstrand og Stein – men gjelder ikke Langesund. Dette skaper nettopp den typen kunstige og urettferdige forskjeller saksframlegget selv advarer mot: naboen på den ene siden av en administrativ grense beholder boplikten, naboen på den andre siden – med samme sjønære beliggenhet.

Den enkleste måten å unngå denne urettferdigheten på er å beholde boplikten i Bamble eller å behandle hele den sjønære sonen likt, også i Langesund. Jeg ber om den foreslåtte 500-meterssonen til også å omfatte Langesund, slik at den verneverdige, sjønære bebyggelsen får den samme beskyttelsen som resten av kysten i kommunen.

Hvorfor boplikten bør beholdes

Boplikt verner et sårbart sentrum mot å bli tømt hus for hus, og den koster lite å beholde – den er der allerede. Å fjerne den er det aktive, og vanskelig reversible, grepet.

Jeg ber om at dette hensyntas i den videre behandlingen av saken, og takker for muligheten til å gi innspill.

Med vennlig hilsen

[Ditt navn]

Høringsinnlegg fra styret i Langesund Vel om boplikten i Langesund

15. juli 2026 — Til: Bamble kommune

Styret i Langesund Vel har valgt å sende inn et svar på høringsforslaget som ligger ute nå.

Også Langesund trenger lys i vinduene.

Vi ber ikke om noe nytt.

Det er viktig å forstå hva saken egentlig handler om. Bamble har boplikt i dag – i hele kommunen. Forslaget som ligger på bordet går ut på å fjerne boplikten fra store deler av kommunen, deriblant Langesund og Stathelle. Vi ber altså ikke om en ny byrde for noen. Vi ber om at en beskyttelse Langesund allerede har, ikke blir tatt bort.

Det er en vesentlig forskjell. Den som vil endre noe, bør ha bevisbyrden. Og når kommunedirektøren selv skriver at virkningen av å oppheve boplikt i Langesund er usikker – «kanskje med unntak av noen områder» – mener vi det trygge valget er å la den stå. Man river ikke ned et gjerde man ikke er sikker på hvorfor sto der.

Langesund lever av at folk bor her

Vår frykt er enkel å sette ord på: enda flere mørke hus om vinteren. Den som kjøper et hus uten boplikt for å bruke det som feriebolig er her noen uker om sommeren. Resten av året er huset tomt og gata stille.

For Langesund er ikke dette bare et estetisk problem. Handelen i sentrum sliter med lønnsomheten som det er. Butikker, kafeer og tjenestetilbud overlever på kunder som er her hele året – ikke på trafikken noen sommeruker. Hver helårsbolig som blir til feriebolig, er en husstand mindre som handler i februar, henter i barnehagen, er med i koret og holder hjulene i gang. Sommergjestene er hjertelig velkomne, men de kan ikke bære et lokalsamfunn alene.

Et levende Langesund forutsetter at folk faktisk bor i Langesund.

Vi har lest rapporten – og vi er uenige i konklusjonen for Langesund

Vi har gått grundig gjennom saksframlegget og rapporten fra Vista Analyse. Rapporten konkluderer med at boplikt har begrenset effekt i sentrale områder med et stabilt boligmarked, og at den derfor kan avvikles i størstedelen av Stathelle og Langesund. Det er en ærlig faglig vurdering, og den fortjener et ærlig svar.

For det første: «stabilt marked» er en beskrivelse av fortiden, ikke en garanti for framtiden. I samme øyeblikk kommunen signaliserer at boplikten fjernes, endres spillereglene. Da inviterer man nettopp den omgjøringen til fritidsbruk som rapporten advarer mot i nabogrunnkretsene. Tallene er et øyeblikksbilde; trenden lar seg ikke se i ettertid før skaden er skjedd.

For det andre peker rapporten selv på unntakene: eiendommer med direkte tilgang til sjøen og eldre boliger med lavere standard er særlig utsatt for å bli kjøpt opp som fritidsboliger – også i sentrale strøk. Det er en nokså presis beskrivelse av store deler av gamle Langesund: den verneverdige trehusbebyggelsen langs sjøen. Det er ikke periferien som er mest utsatt her; det er selve sjarmen vår.

For det tredje, og dette undrer oss mest: Rapporten anbefaler at boplikten videreføres i kystnære deler av Krabberødstrand og Vaterland – nettopp for å verne en aktiv og levende trehus- og kulturarv ved sjøen. Men det er jo akkurat den samme verdien Langesund representerer. Hvorfor skal hensynet til levende kulturmiljø veie tungt noen kilometer unna, men ikke i selve den gamle ladestedsbebyggelsen i Langesund? Her henger ikke logikken sammen.

Se til Risør

Vi trenger ikke gjette på hva som skjer når boplikten fjernes. Risør hadde boplikt i 45 år og opphevet den i 2023. Resultatet kom raskt: økt interesse og prisrekorder i eiendomsmarkedet, særlig for ferieboliger. Folketallet har samtidig falt. Det er nøyaktig den utviklingen vi ikke ønsker oss i Langesund: høyere priser, flere feriehus, færre fastboende.

I utgangspunktet er det allerede vanskelig for unge familier å etablere seg i Langesund. Det bygges i all hovedsak dyre boliger og leiligheter – ikke rimelige hjem for dem som er i etableringsfasen. Fjernes boplikten, vil boligverdiene presses ytterligere opp, og problemet blir bare større. De unge familiene er nettopp de vi trenger for å holde barnehager, skoler og butikker i live. Mister vi dem, mister vi grunnlaget for et levende lokalsamfunn.

Kommunedirektøren skriver at oppheving i byene kan gi høyere eiendomsverdier og dermed bedre vedlikehold og bevaring av gammel bebyggelse. Men et velholdt, mørklagt hus er fortsatt et mørklagt hus. Å bevare bygninger er ikke det samme som å bevare et samfunn. Langesund er ikke et friluftsmuseum med pene fasader – det er et sted folk skal leve.

Den vilkårlige streken

Hvis kommunestyret trekker 500-metersgrensen rundt kysten, men lar den stoppe ved bygrensa til Langesund, skaper man nettopp den typen kunstige og urettferdige forskjeller som saksframlegget selv advarer mot. Naboen på den ene siden av en administrativ grense beholder boplikten; naboen på den andre siden – med samme sjønære beliggenhet – slipper.

Den enkleste måten å unngå denne urettferdigheten på, er å behandle hele den sjønære sonen likt. Også i Langesund.

Vi forstår innvendingene

Vi er ikke blinde for argumentene mot. Boplikt gir ikke flere innbyggere i seg selv – ingen flytter til Bamble fordi det er boplikt. Det er vi enige i. Men målet med boplikt i Langesund er ikke vekst; det er å hindre forfall. Det er å holde på de fastboende vi har, i et område der presset fra fritidsmarkedet er reelt.

Vi erkjenner også at boplikt kan bety lavere markedsverdi for den enkelte eier, og at det for noen oppleves som et tap. Det skal vi ikke bagatellisere. Men en bolig er ikke bare et investeringsobjekt – den er en del av et fellesskap. Når råderetten til den ene veies mot livsgrunnlaget for et helt sentrum, mener vi fellesskapet må veie tyngst. Det er hele begrunnelsen for at boplikt finnes.

Vår oppfordring

Vi ber kommunestyre om å utvide den foreslåtte 500-meterssonen til også å omfatte Langesund, slik at den verneverdige, sjønære bebyggelsen får den samme beskyttelsen som resten av kysten i kommunen.

Boplikt er ingen mirakelkur, og vi later ikke som noe annet. Men den holder døra åpen for fastboende, den verner et sårbart sentrum mot å bli tømt hus for hus, og den koster lite å beholde – den er der allerede. Å fjerne den er det aktive, og vanskelig reversible, grepet.

La oss slippe å se enda flere mørke vinduer i Langesund neste vinter. La oss sørge for at det fortsatt bor folk her – hele året.

Styret i Langesund Vel